Lene, mi fagre møy

Lene er en skapning jeg ofte savner. Hun er den beste. Jeg møtte henne for første gang på videregående, og etter 3 måneder, på en elevsamtale tok læreren det som et selvfølge at vi hadde kjent hverandre helt siden vi var små. Men neida, vi har bare vært et par i snart 4 år. Nå går Lene på folkehøgskole på Sunnmøre og jeg bor i Namsos, så vi har et avstandsforhold nå. Og jeg kjenner savnet. Ihvertfall i de situasjonene jeg vet at vi hadde ledd sammen, i stede for at jeg står helt alene og ler meg skakk mens andre ser dumt på meg. De skjønner ingen ting her oppe! Lene er unik på en helt unik måte, og jeg er så glad i henne! Men, påska nærmer seg, og jeg har en plan.

Hjemme har vi et snedig naust, som egner seg veldig godt som festlokale. Så derfor inviterer jeg herved inn til naustfest! Suksessen gjentar seg! I løpet av de siste årene har det vært en del ville fester der i ulike sammenhenger. Bursdag, romjulsfest, russetid, klassefest, avskjedsfest. Og nå blir det påskereunion. Så om du føler deg invitert, som om du hadde hørt hjemme på den festen, er du så innmari hjertlig velkommen!! Jeg vil gjerne møte igjen gamle klassekamerater, gode venner og andre bekjente som vil på påskefest. Sted er da avklart, men når er fåreløpig uvisst. Det får vi se an, når det passer best for flest. Men tro meg, du skal bli informert når du har møteplikt.

Såe, er du med på påskefest??





Her har vi Lene i rødt og Hilde i blått. Savner dere!



Her er Vegard, Lene..ehhh ,nei! LINE, Stian og meg.



Renate, Mikkel og Tove. Gode venner fra videregående!