Etterhvert som de andre i min klasse skøyt, tror vi snakker et par hundre skyttere, låg jeg godt an med poengsummen 245. Man kan max få 250 på 25 skudd. Før finalen lå 4 damer foran meg, to hadde 245 og to hadde 246. Jeg skøyt i Prinsesselaget og hadde skive 2, og trivdes godt der i angrepsposisjon. Når jeg la meg ned å skulle skyte slo det meg at jeg var veldig pissatrengt. Og lite visste jeg om at det skulle gå over 4 timer før jeg fikk gå fri, NRK hadde andre planer. Under skytinga hadde jeg MILDT sakt puls, finaleskyting på LS tar virkelig på. Der og da tenkte jeg hvorfor i svarte h***** gjør jeg dette?? Ikke morsomt å ligge der med andre ord, alt for spennende. Da siste skuddet smalt pustet jeg lettet ut og tenkte: NÅ er det ferie, punktum! Men nei. Der stod ørten journalister og ropte: KRISTINA!! SE HIT!! NRK journalist Christian intervjuet meg igjen og en mann kom og tok meg med ut, for neste skytter skulle skyte og jeg måtte opp på scenen. "Mæn i e no så pessætrængt?!" Ingen kjære mor her nei.
Jeg og skytterkongen Knut Jørgen Brodahl.
Det som skjedde på scenen kan du se på nrk.no, programmet ligger der. Kort oppsummert ble jeg skytterprinsesse da siste dame skøyt og fikk en nier på siste skudd. O'Glede! Og det villeste døgnet i mitt liv startet. Olav fra Reparatørene ville ha med meg og skytterkongen på D.D.E-konsert i sentrum med intervju direktesendt på Sommeråpent. "I e mæ i!!" Dette kan du sikkert også se på nrk.no.

Skytterlaget fikset marsipankake til alle på skyttercampen, gode minner! Og god kake.
På ettermiddagen fikk jeg melding frå Christian i NRK om jeg ville være med i NRKs sending fra Texas på Landsskytterstevnet. På dette tidspunktet ringte også lokalaviser, radio, Sykepleierforbundet, alle slektninger, naboer og alle jeg ikke vet hvem er.
Jeg fikk mitt døgn som headhunta kjendis og det var ubeskrivelig gøy når det sto på!! Skytterkongen er en kjempe trivelig kar fra Bergensområdet, skryter som få, men dog en arti kar. Vi fikk en opplevelse for livet og all oppmerksomheten var kjempe artig. Mange klemmer, mange som kommer for å snakke og mange hilsener.
Å være kjendis og bli gjenkjent rundt omkring i noen dager var utrolig gøy, men samtidig er jeg glad for at det er bare venner og skyttere som kjenner til det nå. For aller, aller best er å være fiskerjenta fra Bud, som langt fra alle kjenner og vet hvem er. Man må jo overlate noe til fantasien... ;o)
Kristina og torsken. Torsken til venstre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar