Pallemani

Til Sigurds store fortvilelse har ikke pallemanien roet seg enda. De små pallene mine ble til bord som jeg gjerne ville ha hjul under. Flink som jeg er kjøpte jeg hjul selv på Biltema, hentet skrumaskina og skrudde i to av minst hundre skruer. Og da gav jeg opp. For det var litt vanskelig. Etter litt overtaling hjalp Sigurd meg med resten av skruene, og han var litt lattermild over at jeg ikke hadde fått det til. Men så skal det sies at jeg får til veldig mye annet, tenkt. I forrige uke, når jeg var alene hjemme, kjørte jeg til Byggmakker og hentet ei diger palle. Og den måtte fraktes på henger. I ren Vaseng-stil svarte jeg Byggmakkermannen: "Årnæ se d, vettu!". Og det gjorde det forsåvidt. Problemet oppstod da jeg skulle ta av hengeren hjemme og snu den og bilen hver for seg. For som alle vet, det går ikke an å rygge med henger. Så klart var hengeren umulig å få av, og det er i sånne stunder man er glad man har stor plen. En runde på plena og jeg var back on the road!