Når katten er borte....

..... drasser Kristina en søppeldunk på stua. Helt siden vi flyttet inn har jeg gjemt unna denne søppeldunken. Mange har hatt planer om dens skjebne, Sigurd ville bruke den som nettopp søppeldunk, mens pappa engasjerte seg i å male dunken rød å bruke den til brannfarlig avfall. Mens jeg, jeg vil ha den på stua. Og der står den.





Hva den skal brukes til vet jeg ikke enda, nå har den fått seg et hjørne og skal stå der til den får bo seg inn. Etter litt grubling fram og tilbake får den nok sin misjon og oppgave her i livet, og det skal bli noe helt annet enn å oppbevare søppel eller brannfarlig avfall. Pappas siste forsøk på å få viljen sin var at jeg måtte huske å male den rød til jul....





Nå skal jeg og Mons revidere oppgaver til eksamen over jul, og Mons deltar med stort engasjement. I form av å gnage på oppgavene og slikke på dataskjermen. I kveld tenner vi det første lilla lyset, som jeg til slutt fant, så skal jeg pakke inn julegaver. Og her får trekassene sin misjon, vent og se ;o)