Selbuvotter i bøtter og spann

Tidlig i høst ble jeg streifet av en tanke som har vært en aldri så liten plage fram til jul. Selbuvotter må da være en kjempe fin julegave å gi bort? Og da var det gjort. Siden Kjetil, min bror, fikk selbuvotter i fjor, tenkte jeg Sigurd sine søsken med partner kunne få det til jul i år. Ikke dumt. Men de teller litt flere i rekken, også måtte jo Lene få votter, og der var jeg allerede oppe i 7 par. Og for den som ikke vet det er det 14 votter. Pluss litt feilstrikking ble det rimelig hett en stund. Å rekke opp er langt fra gøy og både votter og garn fikk gjennomgå mitt nyoppdagede eksplosive sinne.

Jeg ble ferdig en stund før jul og da var det absolutt verdt det! Synes vottene ble fine og ikke minst varme. Eneste ulempen er at jeg er rimelig lei av å strikke selbuvotter og verken jeg eller Sigurd har så fine votter selv. Må derfor ta en pause med litt tøffelstrikking i mellomtiden for så ta opp igjen karrieren og bryne meg på rosabladmønstre.




Ja, her er det bare 6 par, Lene sine var under produksjon :o)