Stigen min

Har vært på praksisbesøk hos Helgeland Rehabilitering på Sømna i dag, og for en tur det har vært! Jeg og Anna har flirt så mye i dag at vi fikk både vondt i magen og ble bilsyk. På tur dit (det er veeeeldig langt) så vi et skilt der det stod "Bruktmarked, Loppis, Gebraucht". Jeg var i fyr og flamme, det er midt i blinken, tre ting på en gang, Kinder egg!! Etter litt forhandlinger med Anna skulle vi innom på tur hjem. "Jada, mamma...".



På tur hjem kjørte vi opp til gården, og der var det hus, fjøs, stabbur og andre små hus. I store støvler og med skjermlue kom det tuslende en bygdeorginal og ville vise fram loppene sine. I to hus var det fullt av småtterier og en sofagruppe han påstod hadde stått på slottet, nærmere sakt på forværelset til Wergeland da han var bibiliotekar. Akkurat.

På tur tilbake til bilen spurte jeg tilfeldigvis om han hadde en trestige. Og det hadde han! Hele to stiger under stabburet, en lang full av maling og en som var perfekt. Jeg fikk kjøpe min nye store kjærlighet for den nette sum av 100 kroner. Jeg jublet av glede og var helt i hundre, mens Anna ristet på hodet og mente jeg var ruskende gal. Noe jeg muligens er, men for en stige! Den er 2,5m og gikk akkurat inn i Passaten. Dog, jeg måtte holde hele stigen hele veien hjem, for når jeg slapp den klasket den Anna i hodet. Noe den gjor når vi passerte Høylandet. Det var gøy det!




Se så fornøyd!



Nå slipper jeg å leite rakved både høyt og lavt, for stigen er i hus. O'Lykke.