Hardangersøm

Hardangersøm er et ubegripelig språk å forstå seg på, som fransk, men akk så nydelig. Ett av mine innfall i fjor høst var nettopp hardangersøm. Det varte lenge nok til at jeg kjøpte litt stoff, tråd og lånte bøker. I den troen at det gikk bra ja, skulle skjønne alt ut i fra mønsteret, som Sigurds mor sa. Den gang ei. Jeg tråklet avgården noen sting, og da det ikke ville stemme med mønsteret for ørtende gang la jeg det fra meg. Og der har det i grunn fått ligge i fred. I vente på et nytt innfall.




Men Sigurds mor har virkelig dreisen på dette. Når vi flyttet inn i huset fikk vi ei håndklehylle av den riktig gamle sorten, en sjarmerende og herlig slitt sak. Til denne har hun brodert et håndkle som vi fikk i bursdagsgave. Og den er rett og slett nydelig! Gammel norsk tradisjon og andre gamle gullfunn, som min elskede stige, faller i god jord her i hus. Vi er nok litt gammeldags.









Det gamle serviset har jeg fått av Bæstemor i Kråknæsæ. Koppene er så skjøre og nette at jeg tør knap tørke støv av de. Men gull verd sin vekt.