lørdag 10. juli 2010

Kortvarig glede

Den tidligere husfruen på Sjåstadgården hadde en flott hage har vi fått høre, og sett selv i form av rosentre og stauder. På framsiden av huset hadde hun et steinbedd full av tulipaner i gult og rødt. Disse blomstret tidligere i sommer og og det var ganske så mange av dem. Dessverre såg det ganske så begredelig ut før og etter blomstring, derfor bretta jeg opp ermene.




Fra før var det lest opp og vedtatt i styret at beddet skulle bort. Ikke var det pent å se på og hybelbarnet som skulle bo innom vinduene måtte slippe alskens udyr på seks eller åtte bein. Derfor ble tulipanløker spadd opp med omhu og er på ferie i uthuset til høsten kommer. De runde steinene trillet jeg bak i hagen, og jeg ble mycket svett av hele greia.



Så kom lyspæra. Steinene ble trillet tilbake sammen med noen skiferheller og vips tryllet jeg fram et fint nytt bedd. Fullt av skifer så jeg slipper å luke. Smart! Måtte så klart en liten runde på Europris og Plantasjen.



Lykken var komplett, men den varte ikke stort lengre enn en uke. En fredagskveld etter seinvakt var Sigurd igang med å gjøre klart til gravemaskininvasjon. Med andre ord måtte vi bære bort tonnevis av skifer i hagen, jeg måtte fjerne mitt nye bedd i tillegg til en stillasje som gav meg en blåflekk jeg har enda...



Nå har svoger, Arne, gravd bort betongen og hatt på singel ute. Vi har fått større parkeringsplass og en mye større plen. Videre har vi drømmer og planer om kantstein, grønn plen og stor veranda. Ting tar tid.


3 kommentarer:

  1. Du he blitt slik æi litæ husmor!! ;P

    SvarSlett
  2. Bra d bære e slik æi litæ æi da ;)

    SvarSlett
  3. tænkte i sku vare græi ;P

    SvarSlett